Og som tenkt som akkurat sånn blei det. Det var ørlite seint og vi var sultne og skikkelig klare for en saftig burger eller lignende. Det vil si, det var egentlig bare meg og Dag som hadde natthunger. Resten gikk og la seg.
Okei, det ser ut som om vi må bestille maten gjennom en drive thru-en. No problem. Vi stilte oss i kø bak fire kjøretøy og gleda oss. Gradvis rykka vi framover i køen og der, stod vi foran en høytaler og sa høyt og tydelig det vi ville ha å spise. Men ingen respons fra høytaleren, så vi sa det en gang til, med tydeligere stemme. But no sound from the speaker. Vi antok de hadde forstått oss, og var allerede klare med en Dobbel Bacon Cheeseburger og en Teryakibowl. Så vi gikk fram til et vindu lenger framme for å hente bestillingen.
Håpløst opplegg. Vi måtte banke på ruta for å få oppmerksomheten til de i sjappa. De gestikulerte et slags språk som sa nei nei. Som om det ikke var noe mat for oss. Vi tenkte det måtte være en stor misforståelse. Vi banka på ruta igjen. Men det var fortsatt som om de sa nei nei på engelsk, men bare med hendene. Så fikk vi øye på et skilt, utilgjendelig nede til høyre, hvor det stod at ingen uten eget kjøretøy ville bli servert i drive thru-en. Fillern! sa vi, og var ganske irriterte fordi vi var så sultne. Da vi gikk forbi en busk like ved, sparka vi i noen av bladene så de dirra godt.
Nå var gode råd dyre, for vi var skikkelig sultne. Heldivis visste vi dollarn var gått ned i forhold til de norske kronene, så ideen om å praie en taxi for å ha et kjøretøy å bestille mat med i drive drive thru-en, ble ikke så uoverkommelig dyrt. Som tenkt som praia som bestilt som mett og som fornøyd for å ha lurt systemet. Bestilt mat uten eget kjøretøy. Vi ler av regler om eget kjøretøy for å bestille mat ørlite seint. Ha ha.
*Jack in a box er en av veldig mange fastfood-kjeder i usa.
Dag nyter et fortjent stykke nattmat sammen med Glenn Kristian, som kom for å holde oss med selskap
Luretrix!
SvarSlett