Brooklyn we go hard

Det har sluttet å overraske meg, men imponerer meg stadig, hvor hyggelige og hjelpsomme newyorkere er. Hvor enn vi går møter vi på folk som ønsker å hjelpe oss eller som spør hvordan vi har det (en av grunnene kan være at vi fortsatt ser rimelig turistaktige ut, selv om vi føler at vi begynner å nærme oss looken til de lokale, men vi velger å tro at grunnen til at newyorkerene er så greie, er for at de e bra mennesker). "How are you?", "what`s up?" og "where are you from?" spør de oss, og vi vet ikke helt hva vi skal svare. Det ender som regel me at vi mumler noe tilbake. Når de snakker med hverandre stiller de samme spørsmål, men de svarer med det samme spørsmålet de har blitt spurt. Litt rart, synes vi, men det er slik det er. Og om noen dager kommer nok vi også til å svare på samme måte.

Noen av dere lurer nok på hvorfor vi bruker såpass mye tid på å blogge når vi er i "the city that never sleeps". En av grunnene er at vi har med oss egen pc og at hostellene har trådløst internett. En annen grunn er at vi får såpass mye inntrykk hver dag at vi må få inntrykkene ut, slik at vi kan få plass til nye inntrykk. Den tredje grunnen er at dette på en måte blir vår reisedagbok, slik at det blir lettere for oss å huske alt det fantastiske vi opplever etterpå. Men den viktigste grunnen er nok at vi har det fantastisk og vil at alle andre skal vite hvor fantastisk vi har det. Rett og slett litt skryting.

Vi håper dere synes at bloggen er ok. Eller at i hvertfall at noe av det er ok. Vi setter i hvertfall pris på at så mange følger oss og at vi får kommentarer og tilbakemeldinger. Hver eneste kommentar blir lest opp i plenum, og mottatt med stor applaus. Fortsett med å lese bloggen og med å kommentere, hvis dere vil.

Thank you, and good night.