En pokerspillers bekjennelser

Las Vegas. Den ene siden av dobbeltmoralen i Amerika har for lengst slått seg til ro her. Her valfarter unge og gamle, fattige og rike fra hele verden for å bade seg i synden med god samvittighet. Et obligatorisk stopp på veien i enhver lang roadtrip.

Den kvelende varmen skaper en skarp kontrast til det kjølige kasinoet som møter oss i det vi entrer hotellet, men kulden omfavner oss med åpne armer og blinkende lys som hvisker lokkende ord. Pokerbordene roper våre navn. Det tar ikke lang tid før de første sjetongene skifter eier. Servitriser med alt annet enn naturlige attributter hever stemningen, når det viser seg at pokerspillingen kommer med gratis drinker (det er vanlig å tipse en dollar per drink, men for ølhungrige nordmenn er dette selvfølgelig det samme som gratis).

Penger som har blitt tapt under kong alkohols innflytelse må vinnes tilbake. Øl og whiskey byttes ut med kaffe og vann i et siste forsøk på å komme ut av natten med skinnet i behold. Jeg rusler opp til hotellrommet med blanke ark for å hvile i et par timer før jeg gyver løs på en ny økt. Denne gangen skal innsatsen heves. Nå er det slutt på å spille med småpenger, her skal det vinnes stort og et tap kan alltids svelges unna med mengder av gratis whiskey.

Neste kveld er Ceasars Palace målet. Massive søyler og marmorgulv. Det glimrer i gull i både øyne og sinn. Jeg er i mitt naturlige element. For en kveld. Denne gangen stiller jeg med et sobert og skjerpet sinn. Pulsen slår litt raskere når de første kortene deles ut. Pupillene utvider seg, som en jeger som har sitt bytte i sikte. Til venstre for meg sitter en amerikaner med tjukk aksent. Han forteller om den gangen han vant 150 000$ på en bad beat jackpot. Jeg tar på meg solbrillene. Timene går fort, det er nesten som jeg er i transe. Jeg våkner ikke opp igjen før klokka nærmer seg fem.

Jeg kan forlate Vegas med et smil om munnen og litt ekstra reisepenger i lomma. Men bismaken i munnen kommer nok til å vare en stund. La oss håpe at Vegas ikke sprer seg, det er virkelig nok med ett sånt sted i verden. Selv om ekstrafortjenesten hadde kommet godt med.