Brooklyn we go hard

Det har sluttet å overraske meg, men imponerer meg stadig, hvor hyggelige og hjelpsomme newyorkere er. Hvor enn vi går møter vi på folk som ønsker å hjelpe oss eller som spør hvordan vi har det (en av grunnene kan være at vi fortsatt ser rimelig turistaktige ut, selv om vi føler at vi begynner å nærme oss looken til de lokale, men vi velger å tro at grunnen til at newyorkerene er så greie, er for at de e bra mennesker). "How are you?", "what`s up?" og "where are you from?" spør de oss, og vi vet ikke helt hva vi skal svare. Det ender som regel me at vi mumler noe tilbake. Når de snakker med hverandre stiller de samme spørsmål, men de svarer med det samme spørsmålet de har blitt spurt. Litt rart, synes vi, men det er slik det er. Og om noen dager kommer nok vi også til å svare på samme måte.

Noen av dere lurer nok på hvorfor vi bruker såpass mye tid på å blogge når vi er i "the city that never sleeps". En av grunnene er at vi har med oss egen pc og at hostellene har trådløst internett. En annen grunn er at vi får såpass mye inntrykk hver dag at vi må få inntrykkene ut, slik at vi kan få plass til nye inntrykk. Den tredje grunnen er at dette på en måte blir vår reisedagbok, slik at det blir lettere for oss å huske alt det fantastiske vi opplever etterpå. Men den viktigste grunnen er nok at vi har det fantastisk og vil at alle andre skal vite hvor fantastisk vi har det. Rett og slett litt skryting.

Vi håper dere synes at bloggen er ok. Eller at i hvertfall at noe av det er ok. Vi setter i hvertfall pris på at så mange følger oss og at vi får kommentarer og tilbakemeldinger. Hver eneste kommentar blir lest opp i plenum, og mottatt med stor applaus. Fortsett med å lese bloggen og med å kommentere, hvis dere vil.

Thank you, and good night.

paa tur

Hvor er det jeg har havna naa? Etter en lang dag med kunst i sikte, baade paa gugenheim og paa MoMa, skulle jeg peile inn en stasjon for aa faa meg noe mat. Plutselig ser jeg en logo som syntes merkelig kjent. Det er et eple, som er litt spist av. Og den henger midt i en diger boks av glass. Jeg ser det gaar mennesker inn, og ut av boksen. Saa jeg spaserer inn sjoel. Der maa jeg foerst ned en trapp. Det er masse mennesker og forskjellig i bunn av trappa. Og naar da jeg ser mer noeye etter, ser jeg det ligger hundre baerbare maskiner, rundt om paa bord. Det viser seg aa vaere Mac-maskiner som man kan trykke og knotte paa, akkurat som man vil. Bare for aa proeve den nye modellen liksom. Saa jeg fikk huka en maskin, og tenke jeg skulle blogge akkurat denne begivenheten, naa som jeg hadde muligheten.

Ellers fortsetter NY aa faa plusser i margen. Men det er lett aa bruke penger her. Det er et minus.

1070 gram

Tilbake fra min første omgang i et vaskeri. Det som var skittent er blitt tørt. Så det hele ble en suksess.

Baseball er en rart sport. Vi var på en kamp i går. På en stor tribune, men mange store mennesker. Meg og Dag åt hver vår hamburger på over 1070 kalorier. Den satt,i magen, der vi satt på første rad, oppe på tredje nivå. Vi hadde fått kjøpe billetter av en australiener som ikke kunne gå allikevel. Vi satt der og var fornøyde.

Magnus og Torbjørn ville jo også være med. Så vi måtte fiske en billett-hai på kroken utenfor tribunen i forkant av kampen. Vi fikk napp, men det var ingen hai vi fikk på kroken, men en ål. Så avtalen blei muligens ørlite slimete. Vi betalte gjerne ørlite mer enn vi hadde behøvd. Men sånn er det. De fikk seg gode plasser.

Baseball er akkurat som slåball, men forskjellen er at når utelaget tar hys, skifter ikke utelaget og innelaget. Men en baseballkamp er mye mer enn bare kamp. Jeg fikk følelsen av at flertallet syntes det minst like morsomt å være med på å ta bølgen, se på latterlige animasjoner på storskjermen, og klappe i takt med musikken. Og mellom et utall pauser, handlet det om å få tak i nok en 1070gams-hamburger og gjerne en overprisa øl.

Men det var gøy, selv om New York Yakees, hjemmelaget, tapte.

N.Y. state of mind

The city never sleeps, full of villians and creeps // That's where I learned to do my hustle had to scuffle with freaks // I'ma addict for sneakers, twenties of buddah and bitches with beepers // In the streets I can greet ya, about blunts I teach ya // Inhale deep like the words of my breath // I never sleep, cause sleep is the cousin of death // I lay puzzle as I backtrack to earlier times // Nothing's equivalent, to the new york state of mind

I dag flytta vi frå det vi trodde var skumle Harlem, til det vi trodde var litt mindre skumle Brooklyn. Magnus tok han heilt ut i går (igjen...), mens eg tok ein powernap som varte frå 9 om kvelden til sola sto opp.

Etter utsjekking skulle vi vandre gatelangs, eg megasulten med 25 kilo på slep og 10 på ryggen. Akkurat då eg var på nippet til å bli skikkeleg gretten, fann vi ein matvarebutikk. Ein kjapp lønsj i sentralparken, før vi tok L-toget over til Brooklyn.

Lunsj i parken

Williamsburg, der er det hipt og kult, leste vi. Vi gikk av stoppet, og blei lettare sjokka. Her ute var ikkje bygningane så høge, trea ikkje så grønne og atmosfæren ikkje så snill. Her ute hadde dei tagging på veggane og gitter på vindaugene og sylskarp piggtråd på toppen av gjerdene.

Fyrst var det berre tomme gater, men snart såg vi gjengar på hjørnene, alle med store kvite t-skjorter, store bukser og fatle på hovudet (eg turde ikkje å ta fram kameraet). Vi prøvde å le det vekk, haha, litt vel nervøst, før vi fyrte opp under kvarandre sine skrekkscenario og kom fram til sannsyn for å overleve opphaldet vårt her: ca 47,2%. Vi fann ein kafé, kjøpte sjokolademilkshake for å roe nervene, og gjekk ut igjen kvalme, men like redde. Vi fortsatte å vandre, på jakt etter noko hipt, kult og trygt. Ei småbekymra dame sendte oss i retning Manhattan med eit lite betryggande "good luck!". Vi vandra videre, motet mitt steig då eg såg nokre politibilar og ein ballongbutikk.

Plutseleg vart vi omringa av jødar. Sånne i svart og kvitt med skrukorkkrøller ved øyrene. Dette var den hippe og kule delen av Williamsburg, sa ei jødedame. Alt vi såg var butikkar med stygge sko og masse, massse erkejødar.

Så dro vi på baseballkamp. Sprø dag.

uten tittel

Times Square var litt som 17.mai i Norge, bare med mindre is, bunad og norske flagg. Når jeg tenker meg om var vel det eneste som var likt at det var ekstremt med folk og ganske så stressende.


1.juli ikke 17.mai

Vi så et ekorn (med det vanskelige engelske navnet squarrel) som skremte en stor hund. "Pysete hund", tenkte jeg. Men da ekornet satte the evil eye i meg og kom gående mot meg, skjønte jeg hvorfor hunden var redd. Jeg tok to skritt tilbake.


Tatt fra god avstand med full zoom.

Nede ved havnen sto det to menn som hadde noen gigantiske slanger man kunne få holde. Jeg sa at jeg måtte veldig på do og at vi måtte skynde oss videre. Frihetsgudinnen var foresten mindre enn vi hadde trodd, men ferjeturen var fin, og gratis.



I dag skal jeg og Jan Egil på baseballkamp med the New York Yankees, og en av dagene skal vi på standup show. Vi vet ikke hvem som skal opptre, og vet vel egentlig heller ikke om billetene vi har kjøpt fungerer. Men vi fikk en god pris. Er litt usikre på om det er et bra eller et dårlig tegn.


Fototriksing

l8tr

jan egil har fått seg nye sko

I går var vi på toppen av steinen (Top of The Rock (toppen av Rockefeller Center)), sjekka ut Ground Zero (der var det null og niks), tusla langs heilt nederst på Manhattan, tok Staten Island Ferry (gratis og orange) også hang vi ut med dei homfile i Greenwich Willage. Her er gårsdagens tjukkas:

Dame med kamera spør om ho skal ta bilete av oss på toppen av Rock, vi berre "naaa, but how tall is this building?", ho berre "weeeell, I don't know, but I know that from the top it's 800 feet to the ground". (Gårsdagens smarting)

Dag Eirik skulle betale to 6-dollarspils med ein 50-lapp. Jenta bak disken snur seg til den andre jenta bak disken. "How much is 50 minus 12?" Den andre jenta, "naaaa, let me see. I don't know!". Hjelpsomme Dag Eirik berre "weeeell, it's 38 dollars". Jenta ser skeptisk på han, gjer litt hoderekning, før ho nikkar, "yeah, I guess it is". (Forgårsdagens smarting)

Her tek vi det med ro på Times Square:

Her har vi bodd så langt:

I dag reiser vi vekk frå skumle Harlem vidare til litt skumle Brooklyn.

bilder schmilder

I New York er det så mykje å se, så mykje å ta bilete av, at nesten ikkje tek bilete av nokon ting. På rommet er det ikkje så mykje å se, så der har vi tatt mykje bilete. Vi skal øve oss, bli flinkare.


God bloggestemning.


Harlem, dritskummelt.



Fikse dopdeal på nye burners.


Aircondition! Bråker litt.