elementer av bråk

Bare timer etter forrige blogg av Torbjørn, sitter jeg og oppdaterer bloggen igjen. Forhistorien er denne:

Visst var vi enige om at detta var et flott hostell. Vi fikk et eget rom med køyseng og bad, og med kleshengere på et stativ. Standarden kunne ligne på sånn vi hadde sett det på hotell. Jaggu ikke dårligere. Så vi hang ut, slappa av, leste og gikk for å spise middag. Det hele var så rolig. Så stille. Vi var ikke fem. Bare to.

Etter en god middag fra et søramrikansk land, rusla vi tilbake mot hostellet, og blei enige om å ta en tidlig kveld for å utnytte hele lørdagen. Bare lese og lirke søvnen fram før midnatt. Skulle ikke bli vanskelig det. Tenkte vi.

Vi hadde sett det lå en resturant eller lignende i etasjen under oss. Men ikke hekta oss videre mer med det. Ikke før det plutselig kom dype gulvristende drønn, opp fra under oss. Dunk og smell og gitarlyder, som fra dempa med en pute, og så forsterka 1000 ganger. Oida, tenkte vi. Detta kan ikke love godt. Og da lyden gradivs blei enda sterkere, og alt i rommet ikke slutta riste, gav vi opp om å få sove med det første, og satte på oss hvert vårt headset med noe bråkete fint noe.

Jeg klarte ikke la være tenke det var noe rart med detta hostellet, helt fra vi sjekka inn. Det stod HOTELL på inngangsdøra. Men på døra inn til etasjen vår, stod det HOSTEL. Detta ligna ikke på noe annet hostell vi har gjesta på turen. Hvor er fellesarealet? Og kjøkkenet? Alle de unge kule menneskene? Det vi fant, var en micro og et kjøleskap klemt sammen på et vaskerom.

Min teori er, at detta i utgangspunktet var et ok hotell. Så fant noen ut at de skulle lage et diskotek i første etasje, og omdefinerte resten av bygget til et hostel. For på ingen hotel, er det gjester som vi akseptere en sånn form for påtrengede ulyd, i samband med søvn, som det som rister i alle veggene våre akkurat nå. Vi fraråder alle som skal til San Francisco å ta inn på Elements Hostel 2425 Mission St.; Om det er søvn du vil drive med om natta.

Jeg vil og benytte anledningen til å takk de hjemreiste, som antagelig sitter på flyet akkurat nå over atlanterhavet et sted, og sover formoder jeg. Takk for laget. For latter og lange bilturer gjennom nesten 5000 miles amrikansk og kanadisk landskap. Bra opplegg! Men jeg vil ennå ikke takke alle leserne våre. Men si stå på! Indiusa er ennå ikke over. Det er mer i vente fra San Francisco.