tirsdag 28. juli 2009

konsert

Jeg står der omringet av hipstere. Lamslått.. Hva pokker er det som skjer? Ansiktene til de andre publikummerene sier det samme: vi er vitne til noe magisk.

Jeg dumpet innom lokalet ved en tilfeldighet. Bandet består av 10menn. De ser hverken kule eller flinke ut. De hadde countryinstrumenter. Og en liten kineser på tamburin. De ligner litt på det norske kultcountrybandet Mom and Johnson Loneliness missed the 12th loveboat. Bandet begynner konserten. Hmmm, lovende start. Vokalisten kan jo synge. Nei vent. Det er flere som synger. Minst 5, og de synger bra hele gjengen. Publikum klapper. De liker det de hører. Energisk country. Kineseren med tamburin setter seg ned bak slagverket. Det er plutselig to trommiser som spiller, på en gang! Det er en gal mann på fiolin. Det er steelgitar, vanlige gitarer og banjo. Det er galskap og ekstase. Bandet letter og publikum blir med på flygeturen. Etter 40minutter lander bandet og går av scenen. Kun svetten deres ligger igjen. Publikum står tilbake og måper. De vet at de har vært med på noe unikt. Bandet heter the Maldives. Sjekk ut, sjekk ut.

http://www.myspace.com/themaldives

Vi er ferdig med Seattle og festival. Vi har sett band som Black Lips, Built to spill, the Pains of being pure at heart, the Thermals, Gossip og Sonic youth. Nå kjører vi nedover kysten mot San Francisco. Tipper det blir en fin tur.

4 kommentarer:

  1. Gratulera med ny jobb som musikkanmeldar i BT (og gratulera med øvestått)! Godt jobbet (begge deler).

    Eg har glømt å skriva i bloggen dokkas. Men eg har abonnert på dokke på RSS, så eg har fått med meg alt dokke har fått på trykk. Og i dag lyse det opp et regntungt Sandsli.

    Enjoy San Fran!

    SvarSlett
  2. det lukter biinntekter av dette!

    SvarSlett
  3. Kjekt du lese, Roe! Håpe du såg eg gjore sånn roetriks på det eina bildet.

    SvarSlett